Reklamen for Lerums eplejus i ny pakning er en sammensatt tekst. Den består av et bilde og flere tekster. Formålet er å selge jus til nordmenn. Lerum prøver å nå målet ved å bruke det typisk norske, humor og lange tradisjoner. I denne teksten skal jeg analysere hvordan reklamen bruker patos og etos.
Bildet har produktet i forgrunnen. Det er blikkfanget. I bakgrunnen ser vi norsk natur fra Sognefjorden, men den er dempet, slik at den ikke stjeler oppmerksomhet fra jusen. Bildet har friske farger, grønne epler og en juskartong med bilde av en fjord. Fargene og naturen får oss til å tenke at jusen er sunn, naturlig og typisk norsk. Det vekker gode følelser, og bildet er derfor først og fremst patos.
I brødteksten er det etos som dominerer. Lerum viser at de har lange tradisjoner: «I generasjonar har Lerum (…)» og «I saftbygda i Sogn har me vore særs opptekne av frukt og bær i over 100 år». Lerum er en kjent merkevare, og de trenger ikke å virke nye og spennende. I stedet viser de til tradisjonene sine for å vise at de kan faget. Slik får kjøperne tillit til produktet.
Teksten har også språklige virkemidler som spiller på følelser. Jusen kalles «frisk», laget av den «finaste» frukten og «den aller beste». Dette er verdiladde ord. Setningen «prøv vår friske eplejus i ny pakning» er et oppfordrende språk som snakker direkte til leseren. Reklamen bruker også humor. Teksten slutter med en direkte henvendelse: «kanskje får du frukt på hjernen du og». Over teksten står det med skrift som ligner håndskrift: «Laga av folk som ikkje er eplekjekke». Det er et ordspill, og håndskriften gir reklamen et personlig preg. Målet er å skape gode følelser for Lerum.
Alt i alt er dette en typisk norsk reklame. Naturen brukes som salgstriks, og alt er skrevet på nynorsk, Norges eget skriftspråk. Det trekker i samme retning. Selv om reklamen bruker mye etos og patos, blir den ikke selvhøytidelig. Årsaken er den litt selvironiske og uhøytidelige teksten.