Konspirasjonsteorier: en fare for samfunnet?

Du har kanskje hørt at jorda er flat eller at månelandingen aldri skjedde. De fleste skjønner at slike påstander er usanne, men mange tror på dem. Hva er konspirasjonsteorier, hvorfor tror noen på dem, og kan de være en fare for samfunnet?

En konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som sier at det som er galt i verden, skyldes at mektige grupper i hemmelighet jobber sammen for å fremme sin egen skjulte agenda (Dyrendal, 2020). Teoriene bygger ofte på få og ukjente kilder. Ifølge den amerikanske statsviteren Michael Barkun finnes det tre typer: hendelseskonspirasjoner, systemkonspirasjoner og superkonspirasjoner (Dyrendal, 2020).

Hendelseskonspirasjoner tar utgangspunkt i en bestemt hendelse, for eksempel drapet på John F. Kennedy eller terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Systemkonspirasjoner handler om at hemmelige grupper påvirker hele samfunnet. Et eksempel er teorien om en «jødisk verdenssammensvergelse». Den ble brukt som begrunnelse for nazistenes forfølgelse av jøder. Teorien bygde på den forfalskede skriften «Sions vises protokoller», som ble avslørt som falsk i 1921 (Simonsen, 2020). Superkonspirasjoner er mange konspirasjoner som henger sammen. Da kan det virke som om alt henger sammen, og det kan få folk til å tro på teoriene.

Hvorfor tror noen på dem? Mange konspirasjonsteorier oppstår etter uventede og tragiske hendelser, som terrorangrep og naturkatastrofer. Da kan en enkel forklaring føles tryggere enn å godta at noe forferdelig bare skjedde. De som har liten tillit til myndighetene, kan også ha vanskelig for å tro på det myndighetene sier.

Konspirasjonsteorier kan være farlige. Under koronapandemien spredte feilinformasjon seg på sosiale medier. Noen mente at viruset var en bløff eller at det var funnet på for å kontrollere befolkningen. Når mange ikke fulgte smittevernreglene eller var redde for å ta vaksinen, kunne det gi mer smitte og sykdom. Konspirasjonsteorier kan altså få konsekvenser for hele samfunnet.

Sosiale medier gjør det lettere for feilinformasjon å spre seg. Algoritmene gjør at vi lett finner folk som mener det samme som oss. Da kan det oppstå et ekkokammer, der én mening gjentas og forsterkes, og bare én side av saken blir vist.

Hva kan vi gjøre? Vi må sjekke om kilden er pålitelig, og vi kan sammenligne artikler om samme sak. Vi har også et ansvar for hva vi deler. I et demokrati er det viktig å se flere sider av en sak, og det blir vanskelig når mange sitter fast i ekkokamre.

Konspirasjonsteorier forsvinner ikke med det første, men vi kan hindre at feilinformasjon spres. Derfor kan konspirasjonsteorier være en fare for samfunnet, og for demokratiet.