Lag ditt hefte | Hjelpehefte norsk eksamen

Ungdomstrinn: 10. trinn

Hjelpehefte for norsk eksamen

Innhold

Praktisk informasjon om eksamen

Eksamenstid: 5 timer (kl. 09:00 til 14:00)
Kom i tide. Kommer du etter kl. 09:00, mister du tiden du er forsinket. Kommer du etter kl. 10:00, får du ikke gjennomføre eksamen.
Ingen forberedelsesdag. Eksamen starter direkte.
Eksamen er heldigital: du leser oppgavene og leverer svar på nett.
Du leverer ett samlet dokument med svar på alle tre oppgavene.
Hjelpemidler er tillatt (ordbøker, grammatikk, hefte), men ikke KI.
Oversettelsesprogram er ikke tillatt, heller ikke oversettelse i Word eller Pages. Det regnes som juks.
Skriv kandidatnummer, ikke navn.
Dagen etter eksamen kan du se besvarelsen din på kandidat.udir.no.

1 Slik er eksamen bygd opp

Eksamen består av tre oppgaver. Les alle tre før du begynner å skrive.

Oppgave	Hva testes	Omtrentlig lengde
Oppgave 1 (tre delspørsmål)	Lesekompetanse: du viser at du har forstått teksten(e)	Se anbefaling i oppgaven (f.eks. 1–2 setninger eller 100–150 ord)
Oppgave 2	Skrivekompetanse: fri skriving etter oppgaveformulering	450–900 ord
Oppgave 3	Skrivekompetanse: skriving med tekstvedlegg	250–350 ord

Tips: Slik disponerer du 5 timer

0:00 til 0:20: Les alle oppgavene og tekstvedleggene nøye

0:20 til 1:00: Oppgave 1: svar på de tre delspørsmålene

1:00 til 3:00: Oppgave 2: lengre skriveoppgave

3:00 til 4:00: Oppgave 3: skriving med vedlegg

4:00 til 5:00: Les gjennom, rett feil, sjekk at du svarer på det som ble spurt

2 Viktige begreper i oppgaveteksten

Les instruksjonsordet nøye. Det styrer hva du skal gjøre.

Instruksjonsord	Hva det betyr
Gjør rede for	Forklar. Hva er det? Hvordan fungerer det?
Argumenter	Kom med grunner for eller mot noe. Vær saklig, men du kan bruke retoriske virkemidler.
Drøft / diskuter	Se saken fra begge sider. Kom med argumenter for og mot.
Analyser	Gå inn i teksten: virkemidler, formål, målgruppe, effekt.
Reflekter	Tenk gjennom temaet fra flere vinkler. Bruk egne erfaringer.
Vurder	Ta stilling. Si hva du mener og begrunn det.
Sammenlign	Finn likheter og forskjeller mellom to tekster eller fenomener.

3 Skrivehandlinger og sjangre

Skrivehandling	Formål	Aktuelle sjangre
Å samhandle	Informere, stille spørsmål, svare, begrunne	Formelle brev, søknader, fagartikkel, blogg
Å reflektere	Tenke over, filosofere, vurdere, kommentere	Kåseri, essay, dagbok, drøftende artikkel
Å beskrive	Gjøre rede for, forklare, definere, sammenligne	Debattartikkel, leserinnlegg, fagartikkel
Å utforske	Undersøke, analysere, tolke, drøfte	Fagartikkel, analyse, rapport
Å forestille seg	Fortelle, fantasere, dikte, skildre	Novelle, fortelling
Å overbevise	Argumentere, hevde meninger, overtale	Debattartikkel, leserinnlegg, reklame

4.1 Novelleanalyse

Novellen er kort. Den konsentrerer seg om én situasjon, én konflikt, og slutten er gjerne åpen.

Mal: Novelleanalyse

TITTEL: Kreativ, gjerne hentet fra novellen eller oppgaveteksten (3 til 15 ord)

INNLEDNING: Navn på novellen og årstall. Én setning om forfatteren. Si hva du skal gjøre: «I denne teksten skal jeg analysere …»

AVSNITT 1: Tema og handlingsreferat. Hva er temaet? Hva skjer? (Ca. 4 linjer, egne ord.) Forklar HVA som skjer, ikke HVORFOR.

AVSNITT 2: Oppbygging. Frampek, konflikt, kronologi, vendepunkt, spenningskurve, åpen/lukket slutt.

AVSNITT 3: Synsvinkel og personskildring. Synsvinkel, direkte/indirekte personskildring, statisk/dynamisk karakter.

AVSNITT 4 (og flere): Språklige virkemidler. Ett virkemiddel per avsnitt. Forklar hva det gjør i teksten, ikke bare hva det er.

AVSLUTNING: Koble tema og virkemidler. Hva vil forfatteren si?

Eksempel: innledning novelleanalyse

«Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson (1860) er en kort novelle om en bonde som aldri klarer å vise stolthet over sønnen sin før det er for sent. Bjørnson er kjent for et folkelig og direkte språk. I denne teksten skal jeg analysere hvordan frampek og indirekte personskildring bidrar til å formidle temaet om fortrengning og sorg.

Eksempel: analyse av virkemiddel (avsnitt om oppbygging)

Novellen bruker frampek tidlig i teksten: vi hører at Tord alltid ber presten for sønnen sin, men aldri sier hvorfor. Dette skaper en uro i leseren helt fra begynnelsen. Når sønnen drukner til slutt, forstår vi at frampeket har varslet tragedien hele veien. Spenningskurven bygger opp mot et vendepunkt leseren nesten ikke orker å lese.

4.2 Reflekterende tekst

En reflekterende tekst er personlig. Du tenker høyt om et tema, bruker egne erfaringer og ser saken fra ulike sider.

Mal: Reflekterende tekst

TITTEL: Still gjerne et spørsmål eller formuler en påstand (5 til 15 ord)

INNLEDNING: Presenter temaet. Kom raskt til poenget. Still et spørsmål: «Hva gjør sosiale medier med oss?» Eller si hva du vil utforske: «I denne teksten vil jeg …»

HOVEDDEL: Minst tre avsnitt med ulike vinkler på temaet. Start hvert avsnitt med en temasetning. Bruk egne erfaringer som eksempler. De gjør teksten troverdig. Vis at du ser saken fra mer enn én side.

AVSLUTNING: Ikke oppsummer. Ta stilling. Hva mener DU, etter å ha tenkt gjennom dette?

Eksempel: innledning reflekterende tekst

Hva skjer egentlig med oss når vi aldri er alene med tankene våre? Telefonen er alltid med, og stillheten har blitt noe vi fyller med scrolling. Jeg lurer på om vi er i ferd med å glemme å kjede oss, og om det er et problem.

Eksempel: avsnitt med temasetning og personlig erfaring

Kjedsomhet er ikke sløsing med tid. Forskning viser at hjernen bearbeider inntrykk og løser problemer når vi ikke aktivt gjør noe. Jeg merker det selv: de beste ideene kommer i dusjen, ikke foran skjermen. Men det forutsetter at jeg faktisk lar det bli stille.

4.3 Retorisk analyse

En retorisk analyse undersøker hvordan en tekst er laget for å overbevise. Du bruker appellformene etos, logos og patos som verktøy.

Appellformene forklart

ETOS: Avsenderens troverdighet. Hvem er de? Har de kunnskap og tillit?

LOGOS: Argumentenes logikk og fornuft. Fakta, statistikk, årsak og virkning.

PATOS: Appell til følelser. Ord som engasjerer, opprører eller beveger leseren.

Mal: Retorisk analyse

TITTEL: 3 til 15 ord

INNLEDNING (ca. 4 linjer): Hvem er avsenderen? Hvem er mottakeren? Hva vil avsenderen oppnå? Hva gjør avsenderen for å oppnå dette?

AVSNITT ETOS: Styrker eller svekker noe avsenderens troverdighet? Bruk sitat.

AVSNITT LOGOS: Er argumentene logiske? Se etter «fordi», tall og fakta. Bruk sitat.

AVSNITT PATOS: Påvirker teksten følelsene? «Du» og «vi» trekker leseren inn. Bruk sitat.

AVSLUTNING: Fungerer teksten for målgruppen? Hvorfor / hvorfor ikke?

Eksempel: innledning retorisk analyse

I debattinnlegget «Kutt kjøttet, spar planeten» argumenterer en miljøorganisasjon for å redusere kjøttforbruket. Målgruppen er norske forbrukere, og formålet er å overbevise dem om at kostholdsendringer er nødvendig for klimaet. I denne teksten skal jeg analysere hvordan avsenderen bruker etos, logos og patos for å nå fram.

Eksempel: logos-avsnitt

Naturvernforbundet bruker konkrete tall: de hevder at én kilo biff krever 15 000 liter vann å produsere. Slike fakta gjør det vanskelig å avvise argumentet. Det er ikke bare en mening, det er et regnestykke.

4.4 Diktanalyse

Et dikt sier mye på lite plass. Virkemidlene er ikke pynt. De er meningen.

Mal: Diktanalyse

TITTEL: 3 til 15 ord, gjerne hentet fra diktet

INNLEDNING: Navn på diktet og forfatter. Utgivelsesår hvis du vet det. Én setning om forfatteren. Si hva du skal gjøre.

AVSNITT 1: Tema og motiv. Motiv = hva ser vi i diktet (det konkrete). Tema = hva handler det egentlig om (det abstrakte).

AVSNITT 2: Form og oppbygging. Fast form eller frie vers? Rim? Rytme? Strofer? Hvordan påvirker formen stemningen?

AVSNITT 3 og flere: Språklige virkemidler (ett per avsnitt). Hva er virkemidlet? Hva gjør det? Hvorfor fungerer det?

AVSNITT: Stemning og tone. Trist, håpefull, sint, drømmende? Hvilke ord skaper dette?

AVSLUTNING: Hva er temaet? Hvordan bruker forfatteren virkemidler for å formidle dette?

Eksempel: motiv og tema

I diktet ser vi en gammel mann som sitter alene ved vinduet mens regnet faller (motiv). Diktet handler egentlig om ensomhet og det å bli glemt av de man elsket (tema).

Eksempel: analyse av metafor

Forfatteren skriver at «natten er en vegg mellom oss». Dette er en metafor: natten sammenlignes med noe som stenger ute og skiller. Metaforen gjør ensomheten fysisk og konkret. Vi føler avstanden, ikke bare forstår den.

4.5 Drøftende tekst

I en drøftende tekst ser du en sak fra flere sider, veier argumentene mot hverandre og kommer fram til en konklusjon. Du bruker den når oppgaven sier «drøft», «vurder» eller «diskuter».

Forskjellen på å drøfte og å argumentere: Når du argumenterer, forsvarer du ett standpunkt. Når du drøfter, tar du opp argumenter for og mot, og tar stilling til slutt.

Mal: Drøftende tekst

TITTEL: Still gjerne et spørsmål (5 til 15 ord)

INNLEDNING: Presenter temaet og vis hvorfor det er aktuelt. Si hva du skal drøfte: «I denne teksten skal jeg drøfte …»

AVSNITT FOR: Ett argument for, med temasetning, belegg og forklaring.

AVSNITT MOT: Ett argument mot, bygd på samme måte. Bruk overgangsord som viser motsetning: derimot, likevel, på den andre siden.

FLERE AVSNITT: Ett poeng per avsnitt. Ta med motargumentet og svar på det.

AVSLUTNING: Ta stilling. Hva mener du, og hvorfor veier dette tyngst?

Eksempel: innledning

Skal skolen forby mobiltelefoner i timene? Mange lærere mener at mobilen stjeler konsentrasjonen, mens elever ofte sier at de trenger den til skolearbeid. I denne teksten skal jeg drøfte fordeler og ulemper ved et forbud, og avslutte med hva jeg mener.

Eksempel: avsnitt med motargument

Noen hevder at et forbud tar bort en nyttig læringsressurs. Det stemmer at mobilen kan brukes til oppslag og notater. Likevel kan skolen løse det med felles datamaskiner eller nettbrett, slik at elevene slipper varslene som avbryter dem. Motargumentet taler derfor ikke mot et forbud, men for gode alternativer.

4.6 Sammensatt tekst: reklameanalyse

En sammensatt tekst bruker flere uttrykksformer samtidig, for eksempel bilde og skrift. Reklame er et typisk eksempel. Når du analyserer en reklame, ser du på bildet, på teksten og på hvordan de virker sammen. Du bruker de samme verktøyene som i en retorisk analyse: etos, logos og patos.

Begrep	Hva det betyr
Verbaltekst	Teksten i reklamen, altså det som er skrevet
Blikkfang	Det første øyet ser i bildet
Forgrunn	Det som er nærmest oss i bildet
Bakgrunn	Det som er lengst bak i bildet
Oppfordrende språk	Setninger som sier hva leseren skal gjøre: «Prøv …»
Verdiladde ord	Ord som er positivt eller negativt ladet: «frisk», «den aller beste»

Mal: Reklameanalyse

TITTEL: 3 til 15 ord

INNLEDNING: Hvem er avsenderen? Hvem er mottakeren? Hva er formålet? Si hva du skal gjøre: «I denne teksten skal jeg analysere …»

AVSNITT BILDE: Hva er blikkfanget? Hva er i forgrunnen og bakgrunnen? Hvilke farger og motiver brukes, og hvilke følelser vekker de? Forklar hva det gjør, ikke bare hva det er.

AVSNITT VERBALTEKST: Hva slags språk brukes? Se etter oppfordringer, verdiladde ord, humor og direkte tiltale. Bruk sitat.

AVSNITT ETOS, LOGOS OG PATOS: Viser avsenderen at de er troverdige (etos)? Bruker de fakta og logikk (logos)? Spiller de på følelser (patos)?

AVSLUTNING: Fungerer reklamen for målgruppen? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Eksempel: innledning

Reklamen for «Fjordfrisk» havregryn er en sammensatt tekst med bilde og tekst. Avsenderen er produsenten, og mottakerne er norske familier. Formålet er å selge havregrynet ved å vise den som sunn og norsk. I denne teksten skal jeg analysere hvordan reklamen bruker patos og etos.

Eksempel: avsnitt om bildet

Produktet står i forgrunnen og er blikkfanget. Bakgrunnen viser en fjord, men den er uskarp, slik at den ikke stjeler oppmerksomhet. De grønne fargene får oss til å tenke på noe friskt og naturlig. Det vekker gode følelser, og bildet er derfor patos.

4.7 Fagartikkel

En fagartikkel forklarer et tema med fakta og kilder. Du skriver saklig og viser hvor opplysningene kommer fra. Du bruker den når oppgaven ber deg forklare, undersøke eller informere om noe, og når du skal vise at du kan bruke kilder.

I tabellen over skrivehandlinger (kapittel 3) hører fagartikkel til å samhandle, å beskrive og å utforske.

Mal: Fagartikkel

TITTEL: Saklig og tydelig, gjerne med et spørsmål (3 til 15 ord)

INNLEDNING: Fang leseren, presenter temaet og still en problemstilling: et spørsmål du skal svare på i teksten.

HOVEDDEL: Ett poeng per avsnitt. Forklar begreper, gi eksempler og vis til kilder. Start hvert avsnitt med en temasetning.

DRØFTING: Hvis oppgaven ber om det, vurder årsaker og konsekvenser fra flere sider.

AVSLUTNING: Svar på problemstillingen fra innledningen.

LITTERATURLISTE: Vis alle kildene du har brukt, nederst i teksten.

Kilder i en fagartikkel

I teksten: Skriv forfatterens etternavn og årstall i parentes etter opplysningen: «(Dyrendal, 2020)».
I litteraturlisten: Skriv etternavn og initial, årstall, tittel og hvor du fant det, helst med lenke. Sorter etter etternavn.
Bruk flere kilder og vurder dem. Se kapittel 9 om kildekritikk.
Sjekk hvilken form for kildehenvisning skolen din bruker.

Eksempel: litteraturliste

Dyrendal, A. (2020). Konspirasjonsteori. I Store norske leksikon. https://snl.no/konspirasjonsteori

Slik skriver du saklig

Bruk «man» og «vi» sparsomt. Skriv ikke «jeg synes» med mindre oppgaven ber om en mening.
Skriv «mange» eller «noen» i stedet for «alle». Påstander som gjelder alle i en gruppe, er sjelden riktige.
Støtt påstander med kilder eller eksempler.
Forklar fagord første gang du bruker dem.

Eksempel: innledning

Hvorfor sover vi dårligere når vi bruker mobilen om kvelden? Mange ungdommer tar telefonen med i sengen, og flere merker at de blir trøtte på skolen. I denne teksten skal jeg forklare hva forskere har funnet, og drøfte hva vi kan gjøre for å sove bedre.

5 Virkemidler

Ikke bare benevn virkemidlet. Forklar hva det gjør i teksten.

Språklige virkemidler

Virkemiddel	Hva det er	Funksjon / eksempel
Sammenligning	Sammenligner ved hjelp av «som», «lik» eller «minne om»	Skaper et bilde. «Han var sterk som en okse» og vi ser styrken.
Metafor	Sammenligning uten «som». Noe kalles noe annet direkte	Mer slående enn sammenligning. «Livet er en berg-og-dal-bane»
Personifikasjon	Abstrakte ting får menneskelige egenskaper	«Tiden flyr» og vi forstår at livet går fort.
Besjeling	Konkrete ting (dyr, planter) får menneskelig sjel	«Sola smiler» og teksten får varme og glede.
Retorisk spørsmål	Spørsmål der svaret er innebygd	Aktiverer leseren. «Er det ikke på tide å handle?»
Gjentakelse	Et ord eller en frase gjentas	Slår et poeng fast. «Jeg er fri. Fri som aldri før.»
Overdrivelse	Sier mer enn det faktisk er	Humor eller dramatikk. «Jeg lo meg i hjel.»
Underdrivelse	Sier mindre enn det faktisk er	Ironi. «Det gikk ikke helt etter planen» (om en katastrofe).
Allusjon	Hentydning til noe kjent (Bibelen, historien, litteratur)	Gir dybde for den som kjenner referansen.
Korte setninger	Setninger med få ord	Tempo og trykk. «Jeg ga meg ikke. Skulle ikke gi meg.»

Litterære virkemidler

Virkemiddel	Hva det er	Eksempel
Kontrast	Motsetninger settes opp mot hverandre	«Det var mørkt ute, men inni henne skinte lyset.»
Symbol	En ting får en dypere, abstrakt betydning	En due = fred. Søvnen i «Du må ikke sove» = passivitet og likegyldighet overfor urett.
Motiv	Det konkrete handlingen handler om	«To kjærester på en benk» er motivet.
Tema	Det abstrakte budskapet bak motivet	Temaet bak «to kjærester på en benk» kan være ensomhet.
Frampek	Hint om hva som skal skje	«Han ante ikke at dette var siste gang.» Bygger spenning.
In medias res	Teksten starter midt i handlingen	«Blodet piplet fra pannen da hun reiste seg.» Umiddelbar dramatikk.
Vendepunkt	Et tydelig skifte i handlingen	«Da han åpnet brevet, skjønte han alt.»
Høydepunkt	Det mest dramatiske øyeblikket	Det leseren har ventet på. Spenningen brister.
Sirkelkomposisjon	Teksten starter og slutter likt	Gir en følelse av at lite har forandret seg.
Parallellhandlinger	To handlinger skjer samtidig	Viser sammenheng eller kontrast mellom karakterer.

6 Synsvinkel

Synsvinkel forteller hvem som ser og opplever handlingen.

Type	Kjennetegn	Eksempel fra norsk litteratur
Personal 1. person (jeg/vi)	Fortelleren deltar og forteller fra sitt eget ståsted. Vi kommer tett på.	«Nå sitter jeg på rommet mitt og hører at hun nærmer seg …» (Helga Flatland: Vingebelastning)
Personal 3. person (han/hun)	Fortelleren deltar via en av personene, men omtaler dem som «han/hun».	«Med tunge steg går ho ut frå skolegarden …» (Rakel Helmsdal: Spedalsk)
Autoral refererende	Fortelleren står utenfor og beskriver bare det vi kan observere.	«Tord svarte stille. Presten sa ingenting på en liten stund.» (Bjørnstjerne Bjørnson: Faderen)
Autoral allvitende	Fortelleren har full oversikt og vet hva personene tenker og føler.	«Torstein ser Skaima, men skjønner ikke hva han selv har sagt.» (Rolf Losnegård: Hemnaren)

7 De viktigste kommareglene

Feil kommabruk trekker ned. Her er de seks reglene du trenger.

Regel	Forklaring	Eksempel
1. Mellom sideordnede setninger	Komma mellom to helsetninger som er knyttet sammen med og, eller, men, for	«Alle jobbet, og de fleste ble ferdige i tide.»
2. Foran «men»	Alltid komma rett foran «men»	«Hun var sliten, men fornøyd.»
3. Leddsetning først	Komma etter leddsetningen når den kommer før helsetningen	«Når vi er ferdige, kan vi ta pause.»
4. Oppramsing	Komma mellom hvert ledd	«Vi trenger kabel, klips, bryter og skruer.»
5. Innskutte ledd	Komma rundt forklarende tillegg midt i setningen	«Tore, den eldste sønnen, begynte på skolen.»
6. Svarord og tiltaleord	Komma etter svarord, og rundt tiltaleord	«Ja, det stemmer.» / «Jan, kom og spis!»

8 Sjekkliste før innlevering

Bruk fem minutter på dette. Det er tid vel brukt.

Tekst og struktur

Har du svart på det oppgaven faktisk spør om?
Har du tittel, innledning, hoveddel og avslutning?
Starter hvert avsnitt med en temasetning?
Har du hoppet over en linje mellom hvert avsnitt?

Faglig kvalitet

Har du brukt minst tre fagbegreper der oppgaven ber om analyse?
Har du forklart hva virkemidlene gjør i teksten, ikke bare nevnt dem?
Har du brukt eksempler fra teksten (gjerne med sitat) som bevis?

Språk og form

Store bokstaver etter punktum?
Sammensatte ord skrevet som ett ord? («eksamensoppgave», ikke «eksamen oppgave»)
Kandidatnummer på plass, ikke navn?
Har du sjekket retteprogrammet på ord du er usikker på?
Oppfyller teksten lengdekravet som er oppgitt i oppgaven?

Huskeregel for virkemiddelanalyse

Hva er virkemidlet? (Navngi det)

Hva er eksempelet? (Sitat fra teksten)

Hva gjør det? (Forklar effekten)

Ikke: «Forfatteren bruker metafor.»

Men: «Forfatteren bruker metaforen ‘livet er en storm’. Det gjør at vi forstår hvor kaotisk livet føles for karakteren.»

9 Kilder og sitering

Når du bruker tekster eller opplysninger fra andre, må du vise hvor de kommer fra. Det gjør teksten din mer troverdig, og det hindrer plagiat.

Tre måter å bruke en kilde på

Måte	Hva det er	Slik gjør du det
Direkte sitat	Du gjengir ordrett det som står i kilden	Sett sitatet i anførselstegn: «natten er en vegg mellom oss». Gjengi det helt nøyaktig.
Referat (parafrase)	Du gjengir innholdet med egne ord	Skriv med egne ord og egen setningsbygning. Oppgi fortsatt kilden.
Utelatelse i sitat	Du hopper over en del av sitatet	Marker det som er utelatt med […].

Slik bruker du sitat i en analyse

Si hvem eller hva du siterer. «Forfatteren skriver at …»
Sett sitatet i anførselstegn. Bruk samme type anførselstegn gjennom hele teksten.
Forklar hva sitatet viser. Et sitat uten forklaring er ikke en analyse.

Eksempel

Forfatteren skriver at «natten er en vegg mellom oss». Dette er en metafor som gjør ensomheten konkret og fysisk.

Plagiat

Plagiat er å bruke andres tekst eller ideer som om de var dine egne. Det gjelder både ordrett kopiering og tekst som bare er litt omskrevet. Husk at KI ikke er tillatt som hjelpemiddel på eksamen.

Kan du stole på kilden?

Still fire spørsmål:

Hvem er avsenderen?
Hva er formålet med teksten?
Når ble den skrevet?
Støttes opplysningene av andre kilder?

På eksamen

I oppgave 3 får du tekstvedlegg. Vis tydelig når du bruker noe fra et vedlegg: nevn teksten eller forfatteren, og sett ordrette sitater i anførselstegn. Følg anvisningene i oppgaven, og spør læreren hvilken form for kildehenvisning dere bruker på skolen.

10 Tekstbinding

Tekstbinding er det som får setninger og avsnitt til å henge sammen. Uten tekstbinding blir teksten en samling løsrevne setninger.

Overgangsord

Funksjon	Eksempler
Legge til	dessuten, i tillegg, også
Kontrast	men, derimot, likevel, imidlertid
Årsak	fordi, siden
Følge	derfor, dermed
Eksempel	for eksempel, blant annet
Rekkefølge	først, deretter, til slutt
Konklusjon	alt i alt, oppsummert

Andre måter å binde teksten sammen

Henvis tilbake. Bruk ord som «dette», «denne utviklingen» eller «den holdningen». «Klimaendringene øker. Denne utviklingen bekymrer mange.»
Start avsnittet med en temasetning som knytter seg til forrige avsnitt.
Unngå at alle setninger starter likt. Varier mellom korte og lange setninger.
Bruk riktig overgangsord. Et feil ord, som «derfor» der du mener «men», forvirrer leseren.

Eksempel

Novellen er kort. Likevel rommer den store følelser. Dette viser seg tydeligst i slutten, der språket blir mer sparsomt.

11 Vanlige skrivefeil

Retteprogrammet fanger ikke alt. Her er feil som går igjen.

Skriv i to ord

Feil	Riktig
idag	i dag
imorgen	i morgen
igår	i går
tilslutt	til slutt
forexempel	for eksempel

Skriv i ett ord

Sammensatte ord skrives som ett ord: eksamensoppgave, ikke «eksamen oppgave». Det gjelder for eksempel diktanalyse, språkbruk og avisartikkel.

Liten eller stor forbokstav

Liten forbokstav: ukedager (mandag), måneder (mai), språk (norsk, engelsk) og folkeslag (nordmann).
Stor forbokstav: navn på personer og steder (Oslo, Norge), og første ord etter punktum.

Ofte forvekslede ord

Ord	Regel	Eksempel
å / og	«å» står foran verb (å lese). «og» binder sammen.	«Jeg liker å lese og skrive.»
de / dem	«de» er subjekt. «dem» er objekt.	«De ser meg.» «Jeg ser dem.»
hver dag / hverdag	«hver dag» betyr alle dager. «hverdag» er en vanlig dag, ikke helg.	«Jeg leser hver dag.»

12 Slik leser du en oppgave

Mange mister poeng fordi de svarer på noe annet enn det oppgaven spør om. Bruk to minutter på hver oppgave før du begynner å skrive.

Fem steg

Finn instruksjonsordet. Ordet som styrer hva du skal gjøre: drøft, analyser, vurder, reflekter, sammenlign, argumenter, gjør rede for.
Finn temaet eller teksten. Hva skal du skrive om, og hvilken tekst gjelder oppgaven?
Sjekk lengde og vedlegg. Hvor langt skal svaret være, og skal du bruke tekstvedlegg?
Velg mal. Velg skriverammen som passer til oppgaven (se tabellen under).
Lag en kort disposisjon. Skriv stikkord til hvert avsnitt før du begynner.

Hvilken mal passer?

Oppgaven ber om	Mal
Analyse av en novelle	Novelleanalyse (kap. 4.1)
En personlig tekst der du tenker høyt om et tema	Reflekterende tekst (kap. 4.2)
Analyse av hvordan en tekst overbeviser	Retorisk analyse (kap. 4.3)
Analyse av et dikt	Diktanalyse (kap. 4.4)
Drøfting eller vurdering av en sak	Drøftende tekst (kap. 4.5)

Bygg alle avsnitt på samme måte, med temasetning, belegg, forklaring og kobling (se kapittel 13).

Oppgave 1

Oppgave 1 har tre delspørsmål og tester at du har forstått teksten. Svar på det som spørres om, med egne ord, og hold deg til anbefalt lengde i oppgaven (for eksempel 1–2 setninger eller 100–150 ord). Her trenger du ikke innledning og avslutning.

Eksempel

Oppgave: «Drøft hvilke fordeler og ulemper sosiale medier har for unge.»

Instruksjonsord: drøft. Det betyr at du skal se saken fra begge sider.

Tema: sosiale medier og unge.

13 Slik bygger du et avsnitt

Et godt avsnitt har ett poeng og følger en fast rekkefølge. Det gjelder uansett om du analyserer, drøfter eller reflekterer.

Fire deler

Del	Hva den gjør
Temasetning	Sier hva avsnittet handler om
Belegg	Viser det med et sitat eller et eksempel fra teksten
Forklaring	Sier hva belegget viser, og hva virkemidlet gjør
Kobling	Knytter poenget til hovedtanken eller til neste avsnitt

Eksempel

Metaforen gjør ensomheten konkret. Forfatteren skriver at «natten er en vegg mellom oss». Ordet «vegg» får oss til å se noe fast og kaldt som stenger noen ute. Dermed forstår leseren at avstanden mellom personene ikke er tilfeldig, men uoverstigelig.

Vanlige feil

Sitat uten forklaring. Et sitat er et belegg. Du må si hva det viser.
Forklaring uten sitat. Da blir påstanden din bare en mening. Vis fra teksten.
Flere poeng i ett avsnitt. Del dem i to avsnitt.
Ingen temasetning. Leseren vet ikke hva avsnittet skal bevise.

14 Innledning, avslutning og tittel

Innledningen og avslutningen er det leseren husker. Tittelen er det første de ser.

Innledning: tre grep

Presenter temaet. Én eller to setninger som sier hva teksten handler om.
Gi retning. Hva skal du undersøke eller mene?
Si hva du skal gjøre. «I denne teksten skal jeg analysere …», «drøfte …» eller «utforske …».

Til en analyse tar du i tillegg med navnet på teksten, forfatteren eller avsenderen, og eventuelt årstall.

Svak innledning	Sterk innledning
«I denne oppgaven skal jeg skrive om sosiale medier.»	«Hva gjør det med oss at vi aldri er alene med tankene våre? I denne teksten vil jeg utforske hvordan telefonen har endret måten vi er sammen på.»
«Debattinnlegget handler om mobil.»	«I debattinnlegget «Legg bort telefonen» skriver en lærer til foreldre og skolestyre. Hun vil overbevise dem om at mobilen hører hjemme utenfor timene.»

Avslutning

I en analyse: Koble tema og virkemidler. Hva vil forfatteren eller avsenderen si, og fungerer teksten?
I en reflekterende eller drøftende tekst: Ikke oppsummer. Ta stilling og begrunn det kort.
Ikke innfør nye poeng eller virkemidler her.

Svak avslutning	Sterk avslutning
«Nå har jeg skrevet om vennskap og tatt opp flere ting.»	«Etter å ha tenkt gjennom dette mener jeg at en venn først og fremst er den som blir.»

Tittel

Tittelen skal si noe om hva teksten handler om, og gjerne vekke nysgjerrighet. Du kan stille et spørsmål, bruke en påstand eller hente et uttrykk fra teksten du skriver om. Se lengdekravene i malene: 3 til 15 ord for analyse, 5 til 15 ord for reflekterende og drøftende tekster.

15 Oppgave 1: korte svar

Oppgave 1 tester om du har forstått teksten. Du får tre delspørsmål. Svarene skal være korte og presise. Her er det ikke plass til innledning og avslutning.

Slik svarer du

Les delspørsmålet og finn spørreordet. Hva, hvem, hvorfor, finn, forklar?
Svar direkte i første setning. Start med svaret, ikke med omskrivning av spørsmålet.
Bruk egne ord. Bruk bare sitat når oppgaven ber om et eksempel fra teksten.
Støtt svaret. Vis til teksten med et kort sitat eller en henvisning når det trengs.
Hold deg til anbefalt lengde. Oppgaven oppgir for eksempel 1–2 setninger eller 100–150 ord.

Eksempler på delspørsmål

Eksemplene under er laget for øving.

Delspørsmål	Slik svarer du
Hva er hovedpåstanden?	Si det teksten vil at leseren skal mene, i én setning.
Hvem er avsenderen, og hvem er mottakeren?	Si hvem som skriver, og hvem teksten er rettet mot.
Finn ett eksempel på patos og forklar.	Sitér en kort setning, og forklar hvilke følelser den vekker.

Eksempel

Spørsmål: Hva er innleggets hovedpåstand?

Svar: Hovedpåstanden er at mobilene bør legges bort i timene, slik at elevene kan konsentrere seg og lære mer.

16 Slik øver du til eksamen

Dette er et forslag. Tilpass det til hvor mye tid du har.

Plan

Når	Hva	Hvor på siden
Uke 1	Lær begrepene: instruksjonsord, virkemidler, appellformer, synsvinkel.	Flashkort og flervalg
Uke 2	Kjenn malene og se hvordan tekster er bygd opp.	Rekkefølge, sorter og marker
Uke 3	Skriv deler av tekster: innledning, avsnitt, avslutning.	Skriveoppgaver
Uke 4	Skriv hele oppgaver med tidtaker.	Eksamenstrening

Dagen før

Les gjennom heftet, spesielt sjekklisten.
Lag deg en plan for de fem timene.
Finn frem kandidatnummeret. Du skal skrive det, ikke navnet.

Under eksamen

Les alle oppgavene og vedleggene først.
Skriv disposisjon før du begynner på oppgave 2 og 3.
Sett av tid til å lese gjennom på slutten.
Bruk sjekklisten før du leverer.

Etter eksamen

Du kan se besvarelsen din dagen etter på kandidat.udir.no.